Ring out the old, ring in the new,

Ring, happy bells, across the snow:

The year is going, let him go;

Ring out the false, ring in the true.

Lord Tennyson

Slowly and steadily year 2008 is creating space for year 2009 to step in. People are ready to cherish the memories of 2008, learn from their mistakes and make resolutions of not repeating them in the coming year.

I want to send New Year wishes to one and all and bless you all with good health, love and prosperity.

So this year as soon as the clock strikes 24 in the midnight on the 31st December, I will take this opportunity to wish people near me HAPPY NEW YEAR with a warm hug.

And for those physically far away from me, yet close to my hearts, I send New Year wishes to you all from this site.

I love you all!

Håndarbeidsrelaterte julegaver

Av Ruth, en god venninne som også syr lappeteknikk, fikk jeg en klesklypeboks fylt med blant annet stoffene ovenfor. I tillegg var det med symaskinnåler, skjæreblad til kniven min pluss en multifarget tråd som matchet stoffene. Jeg gleder meg til å bruke disse flotte stoffene!!
From Ruth, one of my dearest friends who also is a quilter, I got this box to my clothespins filled with these lovely fabrics. In addition to the fabrics, I got needles for my sewing machine, blades for my knife and a multicolored thread whitch matches the fabrics. I long to use these wonderful fabrics.

Kristine har laget disse lumne og koselige pepperkakemagnetene og -kortet. Hun er også en erfaren symaskinselger, en kjempekoselig venninne og flink quilter.

Hun har sikkert fått lappeteknikken inn med morsmelka, siden Randi Helene er hennes mor. Randi Helene har jeg skrevet om tidligere; det var hun som gav meg det fantastiske quiltestativet.

Kristine has made these tubby gingersnaps and the card. The gingersnaps are in fact magnets. She is also an experienced saleswoman in sewing machines, a dear friend and a clever quilter. She is imbued with sewing and quilting from infancy since Randi Helene is her mother. I have written about Randi Helene before, but only in norwegian. She gave me that wonderful quiltrack.

Jeg laget dette juletreteppet for 18 år siden. Hver jul er det like artig å ta det frem og legge det under treet, og hver gang tenker jeg at det skulle ha vært quiltet. Kanskje denne gangen....

I made this treeskirt 18 years ago. Every christmas it is fun to place it under the christmastree, and every time I think I should have quilted it. Perhaps I will do it when christmas is over....

Her er quiltestativet! Er det ikke flott? Arne, mannen til Randi Helene og pappaen til Kristine, er kunstneren bak stativet. Jeg setter pris på denne flotte gaven!!

So here is the quiltrack! Isn't it dashing? Arne, the husband of Randi Helene and Kristine's father, is the master behind this rack. I appreciate this wonderful gift a lot!!

Arne er også flink som treskjærer.

Arne is a clever wood carver as well.

Mine bokstaver; E og S.

My letters; E and S.

Besøk på quiltebutikk i Hamburg, sommeren -08

2.august 2008 startet vi dagen med frokost under en bru i Hamburg. Det var et nydelig vær som dere ser.
Mens Gunhild og Roger tok seg en tur og kikket i omliggende sportsforretninger etterpå, oppsøkte jeg "Quilthouse Hamburg". Traff en koselig dame som viste meg kurslokalene med alle quiltene som hang der. Butikken ligger sentralt til i Hamburg i Mundsburger Damm 36. De har åpent alle hverdager fra 10 til 18, lørdager fra 9 til 14. Anbefaler gjerne en tur dit!

Denne hvite og offwhite quilten hadde dama som var i butikken laget. Det var brukt mange gamle strikkede og heklede brikker samt broderier og blonder for å lage quilten. Mange av oss har jo slike ting liggende i skuffer og skap, så det kunne være en fin ide.....? Hele quilten er laget etter prinsippet "quilt as you go"; altså hver blokk er quiltet ferdig før sammensying av alle blokkene skjer.

Utbyttet fra denne butikkturen ble heller lite. Kjøpte en japansk bok, to tyske quiltemagasiner og noen knapper og veskelukninger. I tillegg ble en 1/2 m med et herlig batikkstoff mitt. De tyske quiltebutikkene har som regel hver sin sjanger. Ofte har de basisstoffene + det de har spesialisert seg på (f.eks. balistoff, japanske eller motestoffer). Men de har ofte mange fine modeller eller små utstillinger, så uansett er det veldig koselig å droppe innom. Tiden fløy i hvertfall for meg mens jeg var inne på Quilthouse.

En av de vakreste salmene som finnes, synes jeg!

Mitt hjerte alltid vanker
Tekst: Hans Adolph Brorson

Mitt hjerte alltid vanker

I Jesu føderom,

Der samles mine tanker

som i sin hovedsum.

Der er min lengsel hjemme,

der har min tro sin skatt;

Jeg kan deg aldri glemme,

Velsignet julenatt!

Akk, kom, jeg opp vil lukke

Mitt hjerte og mitt sinn

Og full av lengsel sukke:

Kom, Jesus, dog herinn!

Det er ei fremmed bolig,

Du har den selv jo kjøpt,

Så skal jeg blive trolig

Her i mitt hjerte svøpt.

Jeg gjerne palmegrene

Vil om din krybbe strø,

For deg, for deg alene

Jeg leve vil og dø.

Kom, la min sjel dog finne

Sin rette gledes stund,

At du er født her inne

I hjertets dype grunn!

Julekvelden i bilder

Jeg har plundret endel for å få lagt inn bilder i dag. Og når jeg endelig klarte det, kommer de i motsatt rekkefølge enn det som skulle ha vært.... :-(Men pytt, pytt!! Ovenfor er bilder fra kvelds- eller rettere sagt nattkaffen med julekaker, riskrem med hjemmelaget kirsbærsaus (lunken) til... Øverst er soldaten Synnøve og så er det meg + gubben nedenfor.

Hanne Beate og kjæresten Lars til Høyre.

Minstejenta Gunhild.
Uvant å se Gunhild så pyntet. Til vanlig er hun en ordentlig friskus som opptrer usminket i alle sammenhenger. Hun liker seg best på fotballbanen og i hoppbakken....

Alle mine vakre jenter; Hanne Beate, Gunhild og Synnøve.

Endel stemningsbilder hører også med.... Legg merke til quiltestativet helt til venstre ved treet.

GOD JUL TIL ALLE

Ja, så er endelig jula her. Alt, eller nesten alt, som skulle gjøres er gjort. Den store kvelden innen familien er over, ungene synes nok julekvelden er den største, mens jeg liker de late dagene i romjula som kan brukes til å kjenne etter litt på julefølelsen, kose seg med bøker og quilteblader og småspise kaker og gotteri innimellom andre måltider. Vi serverte ribbe på julekvelden. I år var den med perfekt svor, "knaskebitene" som ungene kaller den ferdigstekte svoren, var akkurat slik den skal være. Med utallige levende lys, festpyntede døtre, mann med nedsenkede skuldre og flotte presanger, var den perfekte rammen rundt julekvelden på plass. Alle hadde vært utrolig oppfinnsomme; det vanket mange fine og personlige gaver.

Har prøvd å få lagt ved bilder fra den store julekvelden, men det er tydeligvis litt krøll på systemene i dag, får ikke lastet bildene mine, men clip-art går greit.

Jeg får komme tilbake til julebildene senere....

Årets mest overraskende gave, kom fra Randi Helene og hennes mann. Han hadde laget quiltestativ i tre med utskjæringer og det hele til MEG!! Gjett om jeg ble overrasket på lillejulaften. Randi Helene ringte for å spørre om det var noen hjemme hos oss. Og der troppet to blide personer og DET flotte stativet opp. Kristine (medlem i Gjøvik Quiltelag og medarbeider på Sømsenteret i Oslo) og Arne (hobbysnekker og far til Kristine) kom på døra med gaven. Det er nydelig! Så Randi Helenes stativ på Hobby og fritidsmessa på Lillestrøm for en måneds tid siden, og ble veldig begeistret. Jeg gikk faktisk og tenkte på dette stativet i uka som var. Godt å ha GODE og KJÆRE VENNER!! Dette stativet kommer jeg til å passe på som hauken. Det er vel litt sånn med oss quiltedamer: vi lar oss lett begeistre for nytt sømrelatert utstyr og dubbeditter, og når det gjelder quilteting så gjelder mottoet; "Må ha det, bare må ha det"....

Fra en annen venninne fikk jeg en innholdsrik pakke med flere stoffer, multifarget tråd, symaskinnåler og skjæreblader til kniven pluss andre ting til huset. Utrolig koselig med slike pakker :-)

Til alle kjente og kjære; God jul til dere alle!

Juleklem fra Elin Synnøve

Julebakst med er litt skrått tilbakeblikk...

Alle andre begynner å bli ferdig med julebaksten. Jeg har bare bakt kokosmakroner, hasselnøttetopper og aniskaker. Min eldste datter Hanne Beate har laget sjokolade-puffriskaker. I tillegg har jeg kjøpt kransekakefingre og serinakaker på julemessa i Fjellhallen på Gjøvik. Deigen til pepperkakene er blitt laget i kveld og får hvile til i morgen. Dersom jeg har tid og overskudd, blir det nok brune pinner og sandkaker også. Skal ikke jobbe så lenge i morgen, så det blir vel en ordning på det.
En nabo fortalte meg for mange år siden at hun var ferdig med julebaksten 3 uker før jul. Uten å tenke meg om, svarte jeg at vi ikke spiste gamle kaker til jul. Og det lever vi opp til; her blir kakene bakt rett inn i jula!!!!
I fjor hadde jeg over 10 slags småkaker pluss et par store kaker. Gode venner og naboer kom med sjokoladekake, eplekake, serinakaker og goro. Mamma var her i en ukes tid før julaften og vi laget noen i lag. Det er noe vi ikke har gjort siden jeg bodde hjemme på Leknes. Det var koselig samt nødvendig for at jeg skulle komme i havn med baksten. Da visste jeg ikke at alle disse velvillige damene i nabolaget skulle dukke opp med kaker; derfor hadde vi så mange slag småkaker.
Jeg hadde et tøft løp frem mot julaften i fjor; 6 FEC-cellegiftkurer med 3 ukers mellomrom, 2 ukers pause for så å ha 25 strålebehandlinger. Jeg regnet tidlig på høsten ut at dersom vi innskrenket tiden mellom cellegift- og strålebehandling, kunne jeg bli ferdig til jul.

Det ble et tøft løp som sagt, men ferdig ble jeg. Tidlig julaftens morgen mens resten av familien sov, dro jeg og min mann til min siste stråle-behandling. Siden jeg hadde time kl.08 på denne spesielle dagen, tok jeg med en eske After Eight til de som var på jobb på Stråleenheten :-)

Jeg var veldig fornøyd med å fullføringa av "løpet" mitt. Jeg tok en ting av gangen og motiverte meg selv på denne måten til å fakle akkurat den behandlinga jeg fikk der og da. Jeg skjønte vel ikke før etterpå, hvor utmattende og slitsom en kreftbehandling er. Men jeg sto han av, som de sier nordpå :-)

At det var en helt spesiell adventstid, er det ikke tvil om. På det tidspunktet trodde både legene og jeg at jeg hadde full spredning til skjelettet. Naturlig nok tenkte jeg over hvor mange ganger skulle jeg få anledning til å ordne jul til Roger og mine døtre. Dette var såre tanker som ikke lett lar seg beskrive.....

Men jeg var oppsatt på at vi skulle ha en mest mulig lik jul som den jentene er vant til å ha. Og det ble det! Om enn litt mer nær og følelsesladd jul enn hva andre kanskje hadde.

Vi har hatt en slik jul tidligere; min far døde i begynnelsen av januar 2006 etter et relativt kort, men intens sykdomsforløp. Han døde av kreft som så mange andre, men var priviligert med god hjelp av Mamma og min lillesøster Marit, så han kunne dø hjemme. Når også jeg ble rammet av kreft, ble minnene om min pappa og jentenes morfar veldig forsterket. Det hadde jo ikke gått så lang tid fra han døde før jeg fikk diagnosen......

Min yngste datter som på dette tidspunktet var 14 år, sa det så fint; " Alle tenker på døden når de hører ordet kreft! Det burde ikke være slik. Det betyr at man må bruke krefter for å bli frisk!"

At kreften forbruker krefter, det vet alle som har vært gjennom dette kraftløpet!

Ha en finfin lillejulaften. Det tenker absolutt jeg å ha, nå når jeg vet at jeg kan få ha mange, mange flere slike.................... Spredningsbeskjeden er nemlig trukket tilbake! Tenk at det også kan gå den veien. Ta allikevel vare på deg selv og de som står deg nær.

Utbyttet etter shopping i Tallinn

Her er alle varpene jeg gjorde under Tallinn-oppholdet. Alle strikkesakene er gaver til venner og familie. Mange skal puttes i strømpene til jentene mine natt til 1. juledag.
Lindukene derimot, skal jeg beholde selv. Er veldig glad i lin som materiale; det blir jo bare vakrere og vakrere ved bruk. Litt herk er det jo å stryke lin, men resultatet blir veldig bra.

Bildene må jeg få innrammet hos et rammeverksted. Det får vente til nyåret. Litt moro var det å kjøpe 2 like bilder hos kunstneren Anatoli Triboi; ett til Lill-Viviann og ett til meg selv. Jeg kommer til å tenke på henne når jeg ser bildet mitt og jeg håper hun tenker på meg når hun ser på sitt. Slik blir avstanden mellom Raufoss og Alta liten :-)

Julegaver

Alle julegavene som skal sendes til familie og venner i nord, sør og vest er kjøpt, pakket og sendt forleden. Vi her i huset, har en utrolig tillit til det norske postvesenet; vi utfordrer dem nesten hvert år.... Dagen etter den offisielle fristen for pakkeforsendelser innenlands, sender vi nesten alltid våre pakker. I år er det ikke så mange lappeteknikkgaver som vanlig. Jeg har utrolig mange påbegynte prosjekter liggende, såkante UFO'er. Mange mangler bare en lukkekant eller quilting, men med jobb og utallige verv innen politikk og idrett, ble dette nedprioritert i år. Energien er ikke helt på topp etter fjorårets kreftbehandling!! Kanskje jeg burde gjøre disse UFO'ene ferdige nå rett etter jul mens jeg ennå er i julemodus..... Så har jeg mange gaver ferdige til neste jul eller bursdager mm. Hm, det var ingen dårlig ide.

Morsomme engler fra Lübeck

Mens vi var på vår ferietur i sommer, stoppet vi i Lübeck og overnattet fra lørdag til søndag. Søndager kan fortone seg som kjedelige i enkelte byer, men Lübeck egnet seg til vindusshopping og lange spaserturer i de gamle gatene.
På min late spasertur, fant jeg denne karen hengende i et vinduet til en brukskunstbutikk. Han ser både fortumlet og overrasket ut..... Synd det var søndag, ellers tror jeg jeg ville hatt denne herre-engelen med meg hjem :-)
Han var jo ganske søt!!!
Jeg hadde glemt han helt til nå når man er i et litt mer engleaktig humør.

Den lille piken med svovelstikkene

Det var gresselig kaldt. Det snedde, og det begynte å bli mørke kvelden. Det var da også den siste kvelden i året, nyttårskvelden. I denne kulden og i dette mørket gikk det en liten fattig pike, barhodet og med bare føtter gjennom gatene. Ja, egentlig hadde hun hatt tøfler på seg da hun gikk hjemmefra, men hva hjalp det? Det var noen riktig svære tøfler, så store at moren hennes hadde brukt dem den siste tiden, og den lille piken mistet dem da hun skyndte seg over gaten, akkurat idet to vogner for forbi i voldsom fart. Den ene tøffelen klarte hun ikke å finne igjen, og den andre tok en gutt og løp sin vei med. Han sa at han ville bruke den til vugge når han selv fikk barn. Og der gikk den lille piken med de bare, små bena, som var røde og blå av kulde. I et gammelt forkle hadde hun en mengde svovelstikker, og en bunt gikk hun med i handen. Ingen hadde kjøpt noe av henne hele dagen. Ingen hadde gitt henne en eneste liten skilling. Sulten og forfrossen gikk hun der og så ulykkelig ut, stakkars liten. Snefnuggene falt i det lange, gule håret som krøllet seg så pent i nakken, men slikt tenkte hun ikke det minste på. Ut av alle vinduer skinte det lys, og det luktet så deilig gåsestek i gaten, for det var jo nyttårsaften - ja, det tenkte hun på. Borte i en krok mellom to hus - det ene stakk litt mer fram i gaten enn det andre, satte hun seg og krøket seg godt sammen. De små bena hadde hun trukket oppunder seg, men hun frøs mer og mer, og hjem torde hun ikke gå, for hun hadde jo ikke solgt noen svovelstikker. Ikke hadde hun fått en eneste skilling heller, og faren kom til å slå henne. Kaldt var det hjemme også, for de bodde oppunder taket, og der pep vinden inn, enda det var dyttet med strå og filler i de største sprekkene. De små hendene hennes var nesten døde av kulde. Å - så godt som en liten svovelstikke ville gjøre! Om hun bare våget å dra en ut av bunten, ripe den mot veggen og varme fingrene! Hun trakk en ut, og ritsj! som den futtet og brant! Luen var varm og klar som et lite lys da hun holdt handen omkring den. Det var et underlig lys. Den lille piken syntes hun satt foran en stor jernovn med blanke messingkuler og messingrør på. Ilden brant så vidunderlig og varmet så godt. Å, så deilig det var! Den lille piken strakte allerede føttene fram for å varme dem også - da gikk flammen ut, kakkelovnen forsvant, og hun satt der med en liten stump av den utbrente svovelstikken i handen. Hun ripet av en ny, den brant og lyste, og der hvor lysskinnet falt på muren, ble den gjennomsiktig som et stykke flor. Hun så helt inn i stuen, hvor bordet sto dekket med skinnende hvit duk og fint porselen, og en stekt gås sto og dampet så deilig, fylt med svisker og epler. Og det herligste av alt var at gåsen hoppet ned fra fatet og vraltet bortover gulvet med gaffel og kniv i ryggen, helt bort til den lille piken kom den. Da sloknet svovelstikken, og så var det ikke noe annet å se enn den tykke, kalde murveggen igjen.Så tente hun en ny. Da satt hun under det vidunderligste juletre. Det var enda større og finere pyntet enn det hun hadde sett gjennom glassdøren hos den rike kjøpmannen siste julekveld. Tusen lys brant på de grønne grenene, og farveglade bilder, slike som de pynter i butikkvinduene med, tittet ned på henne. Den lille piken strakte begge hendene i været - og da sloknet svovelstikken. Alle julelysene steg høyere og høyere, og nå så hun at de var de klare stjernene der oppe. En av dem falt og laget en lang ildstripe på himmelen."Nå døde et menneske!" sa den lille piken, for gamle mor hadde sagt at når en stjerne faller, så går en sjel opp til Gud. Mormor, som nå var død, var det eneste menneske som hadde vært snill mot den lille piken. Hun strøk igjen en svovelstikke mot muren. Den lyste opp rundt om, og i skinnet sto gamle mormor, så klar, så strålende. så mild og god. "Mormor" ropte den lille piken. "Å, la meg få være med deg! Jeg vet at du er borte når svovelstikken går ut, borte akkurat som den varme kakkelovnen, den deilige gåsesteken og det store, vakre juletreet!" Og så strøk hun fort av alle de svovelstikkene som var igjen i bunten, for hun ville holde på mormoren. Og svovelstikkene lyste med en slik glans at det ble lysere enn midt på lyse dagen. Mormor hadde aldri vært så vakker før og så stor. Hun løftet den lille piken opp på armen sin, og de fløy i lys og glede, så høyt, så høyt. Det fantes ingen kulde mer og ingen sult og angst - de var hos Gud. Men i kroken ved huset satt den lille piken og var død da den kalde morgenen kom, hun var frosset i hjel den siste kvelden i det gamle året. Hun satt der med røde kinn og et smil om munnen. Nyttårsmorgenen gikk opp over den lille døde, som satt der med svovelstikkene sine. En bunt av dem var nesten brent opp. Hun har villet varme seg, sa folk. Ingen visste noe om alt det vakre hun hadde sett, og om hvordan hun var gått sammen med mormor inn til nyttårs glede i stråleglans.
Hans Christian Andersen

Julepyntede gater og kjøpesenter i Tallinn

Flott lys som i en bestemt vinkel så ut som hjerterader.

Hovedgaten fra Byporten og opp mot torvet.

Etter å ha vært på et galleri, fant jeg denne smuggata. Flott, ikke sant?

Hovedferdselsåra en sen ettermiddagstime.

Hjerteradene igjen.

Flott!!

Det samme motivet, men en litt annen vinkel. Betagende.

Inne på kjøpesenteret Viru hang det slike lysballer eller kloder fra taket. En fin effekt synes jeg.

Utenfor kjøpesenteret var de samme ballene satt oppå hverandre.

Blått lys i trærne. Klikk på bildet, så ser du det bedre ;-)

Oppe på torvet, like ved Olde Hansa hang dette ut av et vindu. Effektfullt!

Også i Tallinn var det mange flotte julelysdekorasjoner. Både inni kjøpesentrene og i gatene lyste et vell av kulørte pærer. Vi fikk julestemning til tross for mangel på snø, men det har vi nok av hjemme.